To ullbodyer i str. 74 ble klippet rett ovenfor bodydelen. Jeg sydde på jerseykanter (stretch jersey i mørkebrunt fra Stoff og stil), og dermed slipper vi å handle nye trøyer til å ha utenpå ullbodyene på kalde dager

I alle fall. Jeg hadde en skjorte liggende, som strengt tatt aldri har passet så bra, men som hadde et nydelig mønster inni, og en herlig farge. Så da ble den alltid lagt tilbake i skapet, nærmest ubrukt, for fin til å kvitte seg med.

Og så kom jeg over en bukse jeg strengt tatt ikke bruker lengre. Men stoffet i den er jo også stilig. Og litt lite slitt til å bare kastes.

Siden det er litt lite av det mønstrete stoffet i skjorten, passet det hele supert til en slik selebukse som jeg har laget så mange av i det siste. Knøttet hadde enda ikke fått sin egen, det var på høy tid!

Litt kjedelig med bilde i lampelys og uten modell. Så vi prøvde oss på noen actionbilder.

“Jeg vil ikke stå i ro!”

Etter en 10-12 bilder i samme serie, og en god del “Wow, har du kamera? Det må jeg få undersøke nærmere”, så ble løsningen dette:

Så i går tok jeg den fram, og klippet av bodydelen. Jeg prøvde den på slik den var da, men bestemte at navlegensere ikke er noe finere på 8-måninger enn det er på fjortiser. Så da ofret jeg en annen ukurant body også. På denne klippet jeg av både bodydelen og rett under ermene, slik at jeg fikk et rektangel. Dette brettet jeg dobbelt, og sydde på som en kant nederst på genseren.

Resultatet ble en svært anvendelig t-skjorte med 3/4-erme, som er herlig å ha på nå som det er så varmt.

Modellen får se Mummitrollet på Youtube, og har bare såvidt tid til å posere litt

Den aller enkleste og billigste bleieløsningen, er den vi har brukt til Knøttet nå de første månedene. Løsningen krever litt mer forarbeid enn du vil ha dersom du kjøper engangsbleier i butikken, men med tanke på hvor mye du sparer både lommebok, miljø, tid og babyhelse senere, så burde det virkelig være verdt denne lille innsatsen.

Jeg hadde lyst til å lage en liten introduksjon for dem som skulle ha lyst til å prøve seg på dette. Det er virkelig en kjempegod løsning når man først har kommet inni det.

Handleliste:

• Brettebleier i gas (70 x 70 cm) – jeg anbefaler å ha minst 40 stk (12 for 99 kr hos Jysk) = 330 kr
• 12 nøster Safirgarn fra Sparkjøp = 114 kr
• Strikkepinner : strømpepinner 3,5 , 4 og 4,5 mm (tilsammen 103 kr hos Stoff og stil)
• Lanolinkur: 49 kr hos Hippehippo.no
• 2 stk Snappi (festemekanisme) = 25 kr hos Hippehippo.no

= 621 kr

I tillegg trenger du vaskemaskin og vaskemiddel, og en person som kan strikke.

Bleiene

Nye bleier bør vaskes 3-4 ganger før bruk. Man skal jo helst vaske alt nytt som skal på babyen fritt for kjemikalier, men for bleiene er det spesielt viktig, fordi det øker bleienes oppsugingsevne.

Vask bleier på 60 grader med flytende vaskemiddel uten parfyme (jeg bruker Blenda Sensitive). Bruk halv såpemengde, og absolutt aldri skyllemiddel/tøymykner, det tetter bleiene. Hvis du har forvask på maskinen, kan du gjøre som meg: Ha såpen i forvaskkammeret, og kjør vask med forvask slik at såpen blir ekstra godt skylt ut.

Innimellom kan du ta en vask på 90 grader, om du syns det trenges.

Skitne bleier oppbevares i bøtte eller pose (kjøp eller sy selv). I bøtten kan man ha vann med en dæsj eddik om man synes det lukter. Ikke oppbevar brukte bleier nær varme (f.eks på varmekabler).

Bæsjebleier skylles av før vask, eller du kan bruke rispapir/fleecepapir som kastes i do om det er bæsj på. Dersom det bare er tiss på, kan papiret bli med i vask, og brukes på nytt.

Bleier tørkes på stativ, og ikke i tørketrommel (det tar masse strøm, og krøller bleiene, slik at du får mer arbeid senere). Vi henger dem dobbelt, altså brettet på midten (for å spare plass), de tørker uansett kjemperaskt.

Så skal bleiene brettes. Vi liker konvoluttbretten. I det første trinnet bestemmer man størrelse på bleien, slik at den kan brukes hele veien. Dersom man trenger ekstra oppsuging, kan man legge i ekstra innlegg. Man kan bruke en ekstra brettebleie, en vaskeklut brettet i to, eller innlegg sydd av gamle håndklær og t-skjorter (eller man kan så klart kjøpe innlegg). Innlegget legges midt på bleien, før man bretter inn 1/3 i hver side.

Sperrelag
For at bleien skal holde tett, må man ha et sperrelag. Man har valget mellom trekk i PUL (polyurethane layers, altså stoff med plastlag) eller ull. Siden PUL-trekk enten må kjøpes, eller sys av vanskelig tilgjengelig stoff, blir ull den enkleste løsningen. Uansett puster ull bedre, så det blir den beste løsningen for huden til babyen også.

Det finnes mange forskjellige typer bleiebukser, men siden jeg presenterer den billigste løsningen anbefaler jeg å strikke Curly Purlys gratismønster. Det er på engelsk, men jeg har oversatt det til norsk også.

Hvis du ikke kan strikke, har du kanskje noen du kjenner som kan det? De fleste babyer får jo strikkede gaver likevel, kanskje du kan legge inn bestilling hos en bestemor eller tante?

Jeg anbefaler å strikke 2 bukser i hver størrelse (eventuelt kan man sløyfe den minste størrelsen). Da har man et skifte, og skulle en bli skitten, kan man bruke størrelsen over eller under som reserve.

Jeg bruker Sparkjøps Safirgarn, siden det er billig, godt, og finnes i mange fine farger. De minste størrelsene trenger kun ett nøste, men jeg synes det er kjekkest med striper eller mønster på bleiebuksene. Ofte broderer jeg på motiv med maskesting.

Dersom du vil strikke i et annet garn, må du huske at garnet ikke skal være superwash-behandlet (de typene som brukes til toving).

Når ullbuksen er ferdig, skal den lanolinbehandles. Først håndvasker du buksen i mildt såpevann (jeg kjøper ullsåpe hos Bånsull eller Nøstebarn). Så har du en teskje lanolinkur i en stor bolle/bøtte. Hell over så varmt vann som du får i vasken. Pass på at lanolinen fordeler seg i vannet. Ha i bleiebuksene, og se til at vannet dekker dem helt. Legg over en tallerken, så flyter de ikke opp. La stå over natten eller til vannet er kaldt.

Så tar du dem opp og skyller dem godt i lunkent/kaldt vann. Press ut vannet. Ha så en dæsj eddik i bollen/bøtta. Fyll på med kaldt vann og ha i bleiebuksene. Legg på tallerkenen igjen, og la dem ligge i et kvarter. Så kan du presse ut vannet og rulle bleiebuksene i håndklær for å få ut resten av vannet. Så legges de på et tørkestativ til de er helt tørre (ull kan miste formen om det henger).

Når man har bleiebuksen utenpå bleien, må man passe på at ikke noe av bomullen stikker utenfor ullen. Da vil væte transporteres ut. Det er derfor alltid bedre å ha litt stor ullbukse enn litt liten. Ved bleieskift legger man ullbuksen til tørk, og bruker en annen. Så er den første tørr igjen ved neste skift (og er den ikke det har du reserve i litt større/mindre). Får du bæsj på buksen, så må den såklart vaskes, men ellers trenger den ikke noe særlig vask.

Når bleiebuksen ikke lukter friskt lenger, eller ikke holder godt tett (hvis bleien inni ikke er dryppvåt), så lanoliniser på nytt.

Regnestykket
Man må så klart også beregne penger til ekstra vask. Jeg har full bleievask omtrent hver 4. dag, eller så vasker jeg sammen med noen håndklær hver 3. dag (om du ikke har så mange bleier at du har nok til 4 dager). Noen tror den ekstra forurensingen dette utgjør, gjør at bleiene ikke skåner miljøet, alt i alt.

Men da skal man huske på all forurensingen engangsbleier utgjør: I produksjonen brukes materialer til selve bleien. I tillegg brukes masse vann i produksjonen, og så klart energi. Så går det energi til transport av bleiene. Og så går det energi til transport hjem fra butikken (om du ikke spaserer hjem). Så kaster du det i søppelet, og renholdsselskapet ditt må frakte det til fyllingen, der det blir liggende uten særlige muligheter for resirkulering.

Som en ser er det mange områder en kunne brukt litt mer penger på her, det finnes masse nytt og fint tøybleieutstyr i nettbutikkene. Uansett hvordan man gjør det, har man vanskelig for å komme opp over 10 000 kr, som er den summen som oftest legges frem som minstepris for engangsbleier gjennom hele bleieperioden.

Vi har brukt denne bleieløsningen i åtte måneder nå, og kan gå gode for at det fungerer supert. Hvis du skulle støte på problemer, eller lurer på noe, bør du sjekke opp tøybleieforumet hos Tett inntil.no.

Kaste mindre mat
Ved å planlegge bedre kan man redusere mengden mat man blir nødt til å kaste. Pleier du alltid ha for mye ris eller pasta? Eksperimenter litt, og finn ut hvor mye du faktisk trenger til familien din. Det er kjapt gjort å notere hvor mye man bruker, og så se over etterpå om dette var en grei mengde.
Dessuten kan vi være flinkere til å følge med på det som er i kjøleskapet. Pålegget kan ses over jevnlig, slik at man kan passe på å spise det opp i tide. Dersom en spesiell vare ser ut til å aldri spises opp i tide, kan man kanskje kjøpe denne i mindre porsjoner? Eller kan man dele den og fryse noe til senere?
Det kan også være greit å lage ukemeny hjemme. Se gjennom skapene, og prøv å få brukt endel av det du har liggende. Da slipper du gjerne varer som ligger bakerst i skapet i årevis.

Redusere avfallsmengden
For å enkelt finne ut hvordan man kan redusere avfallsmengden sin, kan man rett og slett se over hva det er man kaster mye av. Bruker du produkter som har unødvendig mye emballasje? Da kan du jo se deg om etter ett lignende med mindre emballasje, eller som har refill-muligheter.
Mange vanlige engangsprodukter har like gode flergangsalternativer – som blir bedre for lommebok og miljø:

* Våtservietter og bomullspads – en klut gjør samme nytten (på tur tar du med en våt klut i en zip-lock-pose)
* Plastbleier- det er vel snart åpenbart at tøybleier er mye kulere?
* Engangs-ammeinnlegg – Det finnes jo ull-innlegg! De i papir må da være veldig ekle i bruk? (ull kan dessuten godt kokes – om man ikke rører så mye rundt på dem samtidig)
* Handleposer – handlenett. Eller i det minste kan en ta med posene en allerede har hjemme og bruke dem om igjen?
* Kjøkkenrull – ett håndkle til hender og ett til kjørler kan man jo ha hengende. Og tørke opp søl med en klut.
* Plastfolie og plastposer til å dekke over mat med, kan erstattes med tette plastbokser.
* Aviser kan en jo lese på nett

Ellers kan man få mer ut av endel ting også:

* Mye av papiret vi kaster er helt hvitt på den ene siden. Dette egner seg godt til tegnepapir og huskelapper.
* De aller færreste klærne vi kaster er faktisk slitt i stoffet. Kan de sys om til barneklær? Dersom de er kjedelige i fargen kan de sys om til tøybleier. Eller brukes som klut. Stoffene er allerede godt innvasket (eller utvasket om man er negativ), og holder på mye mer fuktighet enn nye stoffer.
* Noen klær kastes uten å engang være ubrukelige. Gi til fretex eller spør om noen venner vil overta dem.

Betal for kvalitet
Når man må kjøpe noe nytt, kan det være lurt å betale ekstra for noe man ser har bedre kvalitet. I stedet for å kjøpe ny DVD-spiller hvert år for 300 kr, kan man jo legge i noen tusen og få en skikkelig som holder lenge. Det kan godt være man sparer inn beløpet man har investert.

Mister du paraplyer? Hvis ikke kan du jo vurdere å investere i en solid som holder gjennom de neste års uvær. (Hvis du glemmer den straks du legger den ned på bussen, er nok ikke dette veien å gå for deg. Men kanskje du kan spørre i en butikk/ på museum/ kino om de har gjenglemte paraplyer? Det har de som oftest!)

Det er spesielt viktig å gå etter kvalitet når en kjøper klær. Det er en grunn til at ting er billig hos for eksempel H&M og Gina Tricot – det er ikke laget for å vare lenge! Slik at du skal komme tilbake og kjøpe mer. Mange handler basisklær hos H&M (jeg prøver å slutte!). Husk at dersom du kan se rett gjennom stoffet i en mørk t-skjorte er den ikke særlig solid- og den vil nok miste formen i vask!
Dersom du synes passform er viktigst, kan det være lurt å gå etter spandex/lycra-innhold. Hvis bomullen har 5% av slik elastikk i seg, holder den formen mye bedre. Dette er spesielt viktig for undertøy, som etter min mening ikke duger til noe om det ikke har noe elastikk i seg.

Styr dessuten unna klær i akryl! De fleste strikkejakker og gensere hos f.eks Vero Moda og H&M er i 100% akryl – og vil bli veldig mye mindre pene i vask. Dessuten nupper de oftest veldig mye. Velg heller bomull, viskose eller ull. Og bare for å si det – det er ikke særlig mye bedre om det bare er noe akryl i plagget- det vil gjøre at f.eks ullen nupper lettere (fysj!).

Mindre kjemikalier til daglig bruk
Grønn Hverdag har oversikt over hvilke kjemikalier man bør styre unna i hverdagen. Noen er skadelige når de lekker ut i naturen og noen er farlige om de brukes over lang tid, slik at de hopes opp i kroppen. Mange av stoffene er spesielt skumle i kombinasjon med hverandre.
Her finner du en oversikt over farlige stoffer: http://www.gronnhverdag.no/artikkel.php?artikkelid=3921
Slike stoffer blir ikke ulovlige å bruke før en vet at de er skadelige. Der er altså ikke nødvendigvis sånn at en er sikker på at de ikke er farlige.

Fra Grønn hverdags sider:
“Parabener er en gruppe kjemikalier som benyttes som konserveringsmidler, spesielt i kosmetikk og pleieprodukter. En rekke forskningsresultater har vist at parabener har hormonforstyrrende virkning. En britisk studie har vist at parabener lagres i brystkreftceller.”

Hvor mye av disse stoffene smører du på deg hver eneste dag? Bruker du det på babyen din også?
Jeg gikk raskt over endel av pleieproduktene i baderomsskapet mitt, og overraskende mange hadde en eller annen ingrediens med paraben-endelse, gjerne flere. Men Body Shop-produktene da, tenkte jeg. De skal vel være sunne! Parabener i hver eneste av dem også.

Jeg har dessuten hørt det trekkes linjer mellom bruk av antiperspirant-deodorant og brystkreft. Det er visst i det hele tatt mye tull i deodoranter. Sjekk listene over de godkjente her: http://www.gronnhverdag.no/staticarticle/artikkel_3883.html

Så nå skal vi (les jeg) bli flinkere til å styre unna disse stoffene. Når disse produktene er tomme, erstattes de av tryggere produkter.

Dessuten bruker en gjerne altfor sterke renseprodukter til hår og hud, som resulterer i at en må tilsette fuktighet igjen etterpå. Dette virker da litt unødvendig?

Ifølge svært mange kilder er det unødvendig (og farlig) å bruke sodium laureth/lauryl-sulfat til daglig vask av hår og kropp (søk på stoffene i google). Det nevnes at stoffene er like sterke som industrielle vaskemidler og sånt for bil og hage. For mennenes skyld kan det nevnes at stoffet trolig fører til håravfall.
Faktisk er det fullt mulig å vaske håret helt rent uten pleieprodukter.

Jeg ble veldig fornøyd da jeg fant shampoen Urtekram i en helsekostforhandler. Den inneholder ingen av disse stoffene, er økologisk, og var ikke urealistisk dyr.

Den 26. mars i år var det to dager til vi skulle gifte oss. Vi hadde fått beskjed av legen at det kunne ta sin tid å bli gravid. Det beste var å la være å tenke på det på en stund.

Men denne morgenen tok jeg altså en test. Det var jo greit å vite om jeg kunne ta noen glass champagne på den store dagen. Og da var altså babyen der!

Nå vet vi at han var der i måneden før også. Han var med i utdrikningslaget mitt – og han var der alle morgenene jeg tok tester som ble negative. Han lå sikkert dypt inni meg et sted og fniste for seg selv da legen ba oss ha tålmodighet.

Natten til 21. oktober kom overraskelse nummer to. Jeg hadde sovet dårlig de siste nettene, og var blitt vant til å våkne med halsbrann eller annet ubehag. Jeg sov mellom 4 og 7, men så måtte jeg opp for å gå på do igjen.

Det var da jeg la meg og forsøkte å slappe av at jeg merket det: Den menssmerte-aktige murringen i korsryggen som kom og gikk hvert tiende minutt.

Kl. 19.00 var lille Benjamin kommet!

Jeg liker ull. Ull har mange fantastiske egenskaper, som alle fungerer svært bra i forhold til bittesmå babyer (varmt selv om det er vått f.eks). Og siden lillegutt kommer i november, er det jo aller helst ullklær jeg vil ha til ham.
Dette byr dessverre på visse problemer. Det finnes utrolig lite utvalg i ullklær! Dersom man, som jeg, i hovedsak bare vil ha ull til en liten gutt, så kan man stort sett ikke regne med å ha annet enn hvitt og blått i garderoben. Og så er jo så klart ullen myyyye dyrere enn bomull. Men det får heller være, ull skal han ha!

Jeg har kjøpt en body til nå, økologisk ull og silke fra Demeter. Hele 240 kr betalte jeg for det bittelille plagget! Til sammenligning koster en bomullsbody fra H&M bare 30-40kr. Men denne tenkte jeg å ha med på sykehuset, så da kunne jeg liksom bruke litt ekstra. Det blir jo hans første bursdag

Ellers har jeg sansen for ullklærne fra Nøstebarn og Bånsull, som finnes i endel finere farger. Nå er de også utrolig dyre da, men jeg har en bedre følelse i forhold til rettferdig handel hos dem, enn det jeg har når jeg handler hos H&M. Og det må jeg jo være villig til å betale for.

Jeg har altså brukt mye tid og krefter på å finne fine ting i ull, og spesielt bodyer. Utrolig nok har det ikke falt meg inn tidligere at jeg strengt tatt bare kan lage det selv! Jeg har jo nettopp strikket en body, fra boken “Myk Start”, og disse kan jeg jo slenge sammen en hel haug av, i akkurat de fargene jeg skulle ønske meg (som det produseres babyull i, jeg vet ikke om jeg skal bevege meg inn på det emnet engang…)!

Her en den jeg nylig strikket i melkefiber forresten (ingen skrivefeil nei, garnet er laget av melk).

Et greit og raskt mønster å strikke, men neste gang strikker jeg garantert ikke delene for seg, fram og tilbake, for så å sy sammen.

Spesielt vil denne bloggen handle om hvordan vi jobber for å være en mest mulig miljøvennlig småbarnsfamilie. Vi ønsker å leve på en minst mulig belastende måte, uten at det skal bli upraktisk.

Hjemme hos oss bor vi på få rom. Vi samsover og bærer. Og så bruker vi tøybleier.

En stor premie ved å være miljøvennlig, i tillegg til god samvittighet, er at det oftest er det billigste alternativet. Dette er også viktig for oss, siden en vet at det kan være svært dyrt å være småbarnsfamilie. Vi vil heller bruke pengene våre på hyggeligere ting.

Familien her i Bergen består av 1 studentmamma, 1 musiker/PS3-pappa og 1 moroklump. I tillegg har vi en storebror på Karmøy.

Vi har tidligere hatt bloggen Miljøbaby, men flytter nå innleggene fra den over her.