Nyttårsforsetter

(Først publisert i Miljøbaby, 19.januar 2009)
Når man går tilbake til hverdagen etter en hektisk desembermåned, kan det passe fint å innføre nye vaner i en familie. Dette ønsker vi å forbedre i 2009:

Kaste mindre mat
Ved å planlegge bedre kan man redusere mengden mat man blir nødt til å kaste. Pleier du alltid ha for mye ris eller pasta? Eksperimenter litt, og finn ut hvor mye du faktisk trenger til familien din. Det er kjapt gjort å notere hvor mye man bruker, og så se over etterpå om dette var en grei mengde.
Dessuten kan vi være flinkere til å følge med på det som er i kjøleskapet. Pålegget kan ses over jevnlig, slik at man kan passe på å spise det opp i tide. Dersom en spesiell vare ser ut til å aldri spises opp i tide, kan man kanskje kjøpe denne i mindre porsjoner? Eller kan man dele den og fryse noe til senere?
Det kan også være greit å lage ukemeny hjemme. Se gjennom skapene, og prøv å få brukt endel av det du har liggende. Da slipper du gjerne varer som ligger bakerst i skapet i årevis.

Redusere avfallsmengden
For å enkelt finne ut hvordan man kan redusere avfallsmengden sin, kan man rett og slett se over hva det er man kaster mye av. Bruker du produkter som har unødvendig mye emballasje? Da kan du jo se deg om etter ett lignende med mindre emballasje, eller som har refill-muligheter.
Mange vanlige engangsprodukter har like gode flergangsalternativer – som blir bedre for lommebok og miljø:

* Våtservietter og bomullspads – en klut gjør samme nytten (på tur tar du med en våt klut i en zip-lock-pose)
* Plastbleier- det er vel snart åpenbart at tøybleier er mye kulere?
* Engangs-ammeinnlegg – Det finnes jo ull-innlegg! De i papir må da være veldig ekle i bruk? (ull kan dessuten godt kokes – om man ikke rører så mye rundt på dem samtidig)
* Handleposer – handlenett. Eller i det minste kan en ta med posene en allerede har hjemme og bruke dem om igjen?
* Kjøkkenrull – ett håndkle til hender og ett til kjørler kan man jo ha hengende. Og tørke opp søl med en klut.
* Plastfolie og plastposer til å dekke over mat med, kan erstattes med tette plastbokser.
* Aviser kan en jo lese på nett

Ellers kan man få mer ut av endel ting også:

* Mye av papiret vi kaster er helt hvitt på den ene siden. Dette egner seg godt til tegnepapir og huskelapper.
* De aller færreste klærne vi kaster er faktisk slitt i stoffet. Kan de sys om til barneklær? Dersom de er kjedelige i fargen kan de sys om til tøybleier. Eller brukes som klut. Stoffene er allerede godt innvasket (eller utvasket om man er negativ), og holder på mye mer fuktighet enn nye stoffer.
* Noen klær kastes uten å engang være ubrukelige. Gi til fretex eller spør om noen venner vil overta dem.

Betal for kvalitet
Når man må kjøpe noe nytt, kan det være lurt å betale ekstra for noe man ser har bedre kvalitet. I stedet for å kjøpe ny DVD-spiller hvert år for 300 kr, kan man jo legge i noen tusen og få en skikkelig som holder lenge. Det kan godt være man sparer inn beløpet man har investert.

Mister du paraplyer? Hvis ikke kan du jo vurdere å investere i en solid som holder gjennom de neste års uvær. (Hvis du glemmer den straks du legger den ned på bussen, er nok ikke dette veien å gå for deg. Men kanskje du kan spørre i en butikk/ på museum/ kino om de har gjenglemte paraplyer? Det har de som oftest!)

Det er spesielt viktig å gå etter kvalitet når en kjøper klær. Det er en grunn til at ting er billig hos for eksempel H&M og Gina Tricot – det er ikke laget for å vare lenge! Slik at du skal komme tilbake og kjøpe mer. Mange handler basisklær hos H&M (jeg prøver å slutte!). Husk at dersom du kan se rett gjennom stoffet i en mørk t-skjorte er den ikke særlig solid- og den vil nok miste formen i vask!
Dersom du synes passform er viktigst, kan det være lurt å gå etter spandex/lycra-innhold. Hvis bomullen har 5% av slik elastikk i seg, holder den formen mye bedre. Dette er spesielt viktig for undertøy, som etter min mening ikke duger til noe om det ikke har noe elastikk i seg.

Styr dessuten unna klær i akryl! De fleste strikkejakker og gensere hos f.eks Vero Moda og H&M er i 100% akryl – og vil bli veldig mye mindre pene i vask. Dessuten nupper de oftest veldig mye. Velg heller bomull, viskose eller ull. Og bare for å si det – det er ikke særlig mye bedre om det bare er noe akryl i plagget- det vil gjøre at f.eks ullen nupper lettere (fysj!).

Mindre kjemikalier til daglig bruk
Grønn Hverdag har oversikt over hvilke kjemikalier man bør styre unna i hverdagen. Noen er skadelige når de lekker ut i naturen og noen er farlige om de brukes over lang tid, slik at de hopes opp i kroppen. Mange av stoffene er spesielt skumle i kombinasjon med hverandre.
Her finner du en oversikt over farlige stoffer: http://www.gronnhverdag.no/artikkel.php?artikkelid=3921
Slike stoffer blir ikke ulovlige å bruke før en vet at de er skadelige. Der er altså ikke nødvendigvis sånn at en er sikker på at de ikke er farlige.

Fra Grønn hverdags sider:
“Parabener er en gruppe kjemikalier som benyttes som konserveringsmidler, spesielt i kosmetikk og pleieprodukter. En rekke forskningsresultater har vist at parabener har hormonforstyrrende virkning. En britisk studie har vist at parabener lagres i brystkreftceller.”

Hvor mye av disse stoffene smører du på deg hver eneste dag? Bruker du det på babyen din også?
Jeg gikk raskt over endel av pleieproduktene i baderomsskapet mitt, og overraskende mange hadde en eller annen ingrediens med paraben-endelse, gjerne flere. Men Body Shop-produktene da, tenkte jeg. De skal vel være sunne! Parabener i hver eneste av dem også.

Jeg har dessuten hørt det trekkes linjer mellom bruk av antiperspirant-deodorant og brystkreft. Det er visst i det hele tatt mye tull i deodoranter. Sjekk listene over de godkjente her: http://www.gronnhverdag.no/staticarticle/artikkel_3883.html

Så nå skal vi (les jeg) bli flinkere til å styre unna disse stoffene. Når disse produktene er tomme, erstattes de av tryggere produkter.

Dessuten bruker en gjerne altfor sterke renseprodukter til hår og hud, som resulterer i at en må tilsette fuktighet igjen etterpå. Dette virker da litt unødvendig?

Ifølge svært mange kilder er det unødvendig (og farlig) å bruke sodium laureth/lauryl-sulfat til daglig vask av hår og kropp (søk på stoffene i google). Det nevnes at stoffene er like sterke som industrielle vaskemidler og sånt for bil og hage. For mennenes skyld kan det nevnes at stoffet trolig fører til håravfall.
Faktisk er det fullt mulig å vaske håret helt rent uten pleieprodukter.

Jeg ble veldig fornøyd da jeg fant shampoen Urtekram i en helsekostforhandler. Den inneholder ingen av disse stoffene, er økologisk, og var ikke urealistisk dyr.