Den billigste bleieløsningen

Av og til er det enkleste både det beste og det billigste. Når det gjelder bleier, er dette absolutt sant!

Den aller enkleste og billigste bleieløsningen, er den vi har brukt til Knøttet nå de første månedene. Løsningen krever litt mer forarbeid enn du vil ha dersom du kjøper engangsbleier i butikken, men med tanke på hvor mye du sparer både lommebok, miljø, tid og babyhelse senere, så burde det virkelig være verdt denne lille innsatsen.

Jeg hadde lyst til å lage en liten introduksjon for dem som skulle ha lyst til å prøve seg på dette. Det er virkelig en kjempegod løsning når man først har kommet inni det.

Handleliste:

• Brettebleier i gas (70 x 70 cm) – jeg anbefaler å ha minst 40 stk (12 for 99 kr hos Jysk) = 330 kr
• 12 nøster Safirgarn fra Sparkjøp = 114 kr
• Strikkepinner : strømpepinner 3,5 , 4 og 4,5 mm (tilsammen 103 kr hos Stoff og stil)
• Lanolinkur: 49 kr hos Hippehippo.no
• 2 stk Snappi (festemekanisme) = 25 kr hos Hippehippo.no

= 621 kr

I tillegg trenger du vaskemaskin og vaskemiddel, og en person som kan strikke.

Bleiene

Nye bleier bør vaskes 3-4 ganger før bruk. Man skal jo helst vaske alt nytt som skal på babyen fritt for kjemikalier, men for bleiene er det spesielt viktig, fordi det øker bleienes oppsugingsevne.

Vask bleier på 60 grader med flytende vaskemiddel uten parfyme (jeg bruker Blenda Sensitive). Bruk halv såpemengde, og absolutt aldri skyllemiddel/tøymykner, det tetter bleiene. Hvis du har forvask på maskinen, kan du gjøre som meg: Ha såpen i forvaskkammeret, og kjør vask med forvask slik at såpen blir ekstra godt skylt ut.

Innimellom kan du ta en vask på 90 grader, om du syns det trenges.

Skitne bleier oppbevares i bøtte eller pose (kjøp eller sy selv). I bøtten kan man ha vann med en dæsj eddik om man synes det lukter. Ikke oppbevar brukte bleier nær varme (f.eks på varmekabler).

Bæsjebleier skylles av før vask, eller du kan bruke rispapir/fleecepapir som kastes i do om det er bæsj på. Dersom det bare er tiss på, kan papiret bli med i vask, og brukes på nytt.

Bleier tørkes på stativ, og ikke i tørketrommel (det tar masse strøm, og krøller bleiene, slik at du får mer arbeid senere). Vi henger dem dobbelt, altså brettet på midten (for å spare plass), de tørker uansett kjemperaskt.

Så skal bleiene brettes. Vi liker konvoluttbretten. I det første trinnet bestemmer man størrelse på bleien, slik at den kan brukes hele veien. Dersom man trenger ekstra oppsuging, kan man legge i ekstra innlegg. Man kan bruke en ekstra brettebleie, en vaskeklut brettet i to, eller innlegg sydd av gamle håndklær og t-skjorter (eller man kan så klart kjøpe innlegg). Innlegget legges midt på bleien, før man bretter inn 1/3 i hver side.

Sperrelag
For at bleien skal holde tett, må man ha et sperrelag. Man har valget mellom trekk i PUL (polyurethane layers, altså stoff med plastlag) eller ull. Siden PUL-trekk enten må kjøpes, eller sys av vanskelig tilgjengelig stoff, blir ull den enkleste løsningen. Uansett puster ull bedre, så det blir den beste løsningen for huden til babyen også.

Det finnes mange forskjellige typer bleiebukser, men siden jeg presenterer den billigste løsningen anbefaler jeg å strikke Curly Purlys gratismønster. Det er på engelsk, men jeg har oversatt det til norsk også.

Hvis du ikke kan strikke, har du kanskje noen du kjenner som kan det? De fleste babyer får jo strikkede gaver likevel, kanskje du kan legge inn bestilling hos en bestemor eller tante?

Jeg anbefaler å strikke 2 bukser i hver størrelse (eventuelt kan man sløyfe den minste størrelsen). Da har man et skifte, og skulle en bli skitten, kan man bruke størrelsen over eller under som reserve.

Jeg bruker Sparkjøps Safirgarn, siden det er billig, godt, og finnes i mange fine farger. De minste størrelsene trenger kun ett nøste, men jeg synes det er kjekkest med striper eller mønster på bleiebuksene. Ofte broderer jeg på motiv med maskesting.

Dersom du vil strikke i et annet garn, må du huske at garnet ikke skal være superwash-behandlet (de typene som brukes til toving).

Når ullbuksen er ferdig, skal den lanolinbehandles. Først håndvasker du buksen i mildt såpevann (jeg kjøper ullsåpe hos Bånsull eller Nøstebarn). Så har du en teskje lanolinkur i en stor bolle/bøtte. Hell over så varmt vann som du får i vasken. Pass på at lanolinen fordeler seg i vannet. Ha i bleiebuksene, og se til at vannet dekker dem helt. Legg over en tallerken, så flyter de ikke opp. La stå over natten eller til vannet er kaldt.

Så tar du dem opp og skyller dem godt i lunkent/kaldt vann. Press ut vannet. Ha så en dæsj eddik i bollen/bøtta. Fyll på med kaldt vann og ha i bleiebuksene. Legg på tallerkenen igjen, og la dem ligge i et kvarter. Så kan du presse ut vannet og rulle bleiebuksene i håndklær for å få ut resten av vannet. Så legges de på et tørkestativ til de er helt tørre (ull kan miste formen om det henger).

Når man har bleiebuksen utenpå bleien, må man passe på at ikke noe av bomullen stikker utenfor ullen. Da vil væte transporteres ut. Det er derfor alltid bedre å ha litt stor ullbukse enn litt liten. Ved bleieskift legger man ullbuksen til tørk, og bruker en annen. Så er den første tørr igjen ved neste skift (og er den ikke det har du reserve i litt større/mindre). Får du bæsj på buksen, så må den såklart vaskes, men ellers trenger den ikke noe særlig vask.

Når bleiebuksen ikke lukter friskt lenger, eller ikke holder godt tett (hvis bleien inni ikke er dryppvåt), så lanoliniser på nytt.

Regnestykket
Man må så klart også beregne penger til ekstra vask. Jeg har full bleievask omtrent hver 4. dag, eller så vasker jeg sammen med noen håndklær hver 3. dag (om du ikke har så mange bleier at du har nok til 4 dager). Noen tror den ekstra forurensingen dette utgjør, gjør at bleiene ikke skåner miljøet, alt i alt.

Men da skal man huske på all forurensingen engangsbleier utgjør: I produksjonen brukes materialer til selve bleien. I tillegg brukes masse vann i produksjonen, og så klart energi. Så går det energi til transport av bleiene. Og så går det energi til transport hjem fra butikken (om du ikke spaserer hjem). Så kaster du det i søppelet, og renholdsselskapet ditt må frakte det til fyllingen, der det blir liggende uten særlige muligheter for resirkulering.

Som en ser er det mange områder en kunne brukt litt mer penger på her, det finnes masse nytt og fint tøybleieutstyr i nettbutikkene. Uansett hvordan man gjør det, har man vanskelig for å komme opp over 10 000 kr, som er den summen som oftest legges frem som minstepris for engangsbleier gjennom hele bleieperioden.

Vi har brukt denne bleieløsningen i åtte måneder nå, og kan gå gode for at det fungerer supert. Hvis du skulle støte på problemer, eller lurer på noe, bør du sjekke opp tøybleieforumet hos Tett inntil.no.